Musikken i samfunnet

Tidstyv og tidtrøyte eller noe livsviktig for det enkelte individ, skole og samfunn?

At politi, jurister og leger har både tydelige og viktige mandat i samfunnet er en selvfølge for de fleste av oss. Men spør man et tverrsnitt av befolkningen om musikk, og hvilken rolle den skal og bør ha, blir svarene både vagere og mer sprikende. Hva er egentlig samfunnsoppdraget til musikanter og musikklærere? Musikklinjer legges ned, estetiske fag blir nedprioritert i skolen, og kulturlivet marginalisert. Hva har dette å si for den oppvoksende og fremtidige generasjoner? Og hva kan god musikk og musikkundervisning gjøre med befolkningen vår?

I denne artikkelen skal jeg gjennom 4 deler redegjøre for hvilken verdi musikk har for 

• Menneskets generelle modning og utvikling
• Identitet, både sosialt og individuelt
• Å speile hele mennesket, med alle sine bevissthetslag
• Helse og velvære

Deretter skal jeg dele mine oppsummerende betraktninger, og til slutt mitt eget syn på musikkens potensial, som samlende og fredgivende virksomhet.

Men først noen anekdoter fra et utvalg av forskningsprosjekter som viser hvilken fortryllende effekt musikk kan ha på oss mennesker. 

• Både lytting, sang og spilling av musikk utløser mengder av velværehormonene serotonin og dopamin (Levitin 2011, s. 186). Korsang har vist seg å øke oxytocin, et hormon som er forbundet med tillit, samhold og kjærlighet (Kreutz, 2014, s.54).
• Bruk av sanglek i barnehage gjør at minoritetsspråklige barn opplever transformasjonen fra fremmedgjøring til mestring, og at de med musikk i barnehagehverdagen plutselig deltar på lik linje med andre (Fredheim Storvik 2016).
• Når ungdomskriminelle får anledning til å delta i skapende musikalske fellesskap som et band, er de mindre trolig å gjenta kriminelle handlinger. (Daykin, N., de Viggiani, N., Pilkington, P., & Moriarty, Y. 2012, s. 207).
• Bruk av musikkterapi i barnevernet gir svært gode resultater og “ungdommene identifiserer følelser av ‘ektehet’, forståelse, aksept og respekt for det private i relasjonene – følelser som mangler i andre relasjoner med voksne omsorgspersoner, ifølge dem selv“ (Fuhr 2022, s. 213).
• Systematisk bruk av sang i demensomsorg har vist tydelig nedgang i angst og uro hos pasientene, og målbar nedgang i sykefraværet hos de ansatte (Bergmo, T., Paszkiewicz Z. 2012).

Ved hjelp av musikk kan man i alle aldersgrupper øke velvære og livskvalitet samt styrke både den fysiske og psykiske helse. 

Forskningsprosjektene nevnt over er forskjellige, både i metode og demografi. De er også bare toppen av et formidabelt isfjell av data som peker på at musikk på forskjellige måter, og i forskjellige sider av livet, gjør oss mennesker godt. Både hva gjelder individets fysiske, psykologiske, mentale, åndelige sider, musikk kan være en positiv påvirkningskraft på samtlige av dem. Så vel i en familie som på en arbeidsplass og globalt, der man lar musikken få plass i og blant mennesker, styrkes og løftes ofte kollektive verdier som samhold, fellesskap og tillit. Jeg skal nå utforske denne tematikken under noen forskjellige overskrifter som vil vise hvordan man historisk og med nyere tids filosofi og forskning kan legitimere musikkens plass i samfunnet.

Musikk og menneskelig utvikling

Mange filosofer og musikkpedagoger har skrevet og forsket på hvordan musikk og menneskelig utvikling henger sammen. La oss først ta en kikk på Aristoteles´ fire kategorier for progressiv musikalsk utvikling, og dermed helhetlig menneskelig utvikling (Varkøy 2015, s. 27):

• Lyst, rekreasjon, behag
• Karakterens dannelse 
• Verdifull åndsaktivitet
• Renselse

Lyst, rekreasjon, behag

Tatt i betraktning at musikk i sin natur er frydefull og barn best tar til seg kunnskap når den er “søtet med glede», hevder Aristoteles (Myrseth 2019; Kraut 1997, s.44), at det å inkludere musikk tidlig i barns utdanning, både er gunstig og effektivt. Musikalsk lek og skapervirksomhet gir barna glede og adspredelse på skolen og dermed blir lærehverdagen både lettere og mer lystbetont (Varkøy 2015, s. 28).

Karakterens dannelse

Arête er det greske ordet for “dyd”, og innebærer å være den beste versjonen av deg selv du kan være. Begrepet kan kanskje bedre forståes med det konstruerte norske ordet «dygd» – som er tenkt å forene ideen om dyd og ideen om at noe duger, som det greske begrepet også impliserer (Det Norske Akademis Ordbok).

Lykke står for Aristoteles som alle menneskelivs ultimate mål. En forutsetning for å oppnå lykke er å leve dydig og dugende.  Musikk er et sentralt verktøy for å opparbeide Arête. Musikken former tilhørerens karakter ved at den “stemmer sjelen”, mente Aristoteles (Benestad 1976, s. 38). Musikkens meningslag kan altså være med på å informere oss på et dypt plan, og være med på å endre både hvordan man handler og hvordan man reagerer på det som skjer med en. 

Verdifull åndsaktivitet

Videre står musikkopplevelsen sentralt for Aristoteles. Diagoge betyr “verdifull åndsaktivitet”. Gledespreget musikalsk lek i barneårene og bygging av karakter og oppbygging av musikalsk forståelse i ungdomstiden utledes i musikalsk åndsvirksomhet i voksenlivet. I kontekst av musikk kan man se begrepet diagoge som “høyere åndelig opplevelse av musikk” (Varkøy 2015, s. 29). Gjennom denne ekspansive progresjonen av musikalsk erfaring og korresponderende menneskelig utvikling der hvert trinn bygget på, og videreførte det forrige, var katarsis, eller renselse av sjelen, innen rekkevidde. 

Renselse

Gjennom dette ledes publikum til en følelsesmessig renselse eller katarsis. I antikkens Hellas, var musikken modal og monofonisk snarere enn polyfonisk – musikken besto av en enkelt melodilinje uansett antall deltakere. En slik musikkform legger begrensninger for hva publikum kan forvente å høre, og mye av utøverens dyktighet ligger i oppnå overraskelse ved å manipulere disse forventningene, for eksempel ved å bygge opp spenning ved gjentagende å hindre lytteren i å gjette hvor melodilinjen skal hen, før den til slutt oppløser den oppbygde spenningen (G. R. F. Ferrari 2019, s.146).  Gjennom dette ledes publikum til en følelsesmessig renselse eller katarsis. 

Hensikten med å gi mennesket en slik opplevelse gjennom egne følelser kan være et ønske om å gi dem økt innsikt og forståelse av seg selv. Ved å la publikum kjenne usikkerheten og overraskelsen på kroppen og i særdeleshet få utløp for frykt og medfølelse ønsker Aristoteles kanskje å oppnå en indre avklaring og renselse. Det ligger kanskje også en intensjon om å gi publikum en aksept og forståelse av deres lidenskaper for sådan å kunne frigjøre dem fra skammen og selvfornektelsen som ligger deri. Dette leder oss i retning av tanker man ofte finner i litteratur om selvhjelp: den langsiktige smerten forbundet med undertrykking av følelsene våre er langt større enn den kortsiktige smerten som ligger i å konfrontere dem. 

Aristoteles hadde selskap av Platon, Pythagoras og andre tenkere i Antikken, når det kom til å se musikken i sammenheng med menneskets utvikling som sådan. La oss nå se nærmere på hva en av samtidens mest fremtredende skikkelser i norsk musikkliv, musikkterapeuten, musikkforskeren og musikkpedagogen Even Ruud har ment om tilsvarende tematikk. 

Ruud har satt musikk som utviklingsarena for individ og samfunn på dagsordenen. Gjennom en utstrakt forsknings- og publiseringsvirksomhet har han undersøkt musikk både som univers for identitetsoppdagelse og dens helsefremmende potensial.

Ruud setter den etablerte musikkpedagogikkens verdier i sammenheng med allmenn menneskelig utvikling. Han hevder at når arbeidsmoral, øvelse, håndverk og forståelse samt utvikling av en “personlig stemme”, egenskaper man ofte finner i tradisjonell musikkundervisning, forenes med kritisk tenkning og musikalsk fordypning, stimulerer dette til fremvekst av selvstendighet – frihet og ansvar hos individet. (Varkøy 2015, s. 93)

Musikk og identitet

Ungdomstiden er en krevende, ofte ensom og tidvis desperat brytningstid for mange. Det er et kapittel av livet der man forsøker å definere en egen identitet, som er annerledes fra voksenverdenen man har vært omgitt av i barneårene.

Ofte virker denne oppdagelsesreisen parallelt, i tre nivåer av mennesket. Måten individet fungerer i et fellesskap, hvordan det uttrykker seg i sitt ytre, og hvilke egenskaper og kvaliteter det tillegger sin indre personlighet, utvikler seg samtidig og synergisk med hverandre.  

Even Ruud mener at musikk kan være en sentral støtte i denne fasen av livet, både for individuell, indre prosess og for å styrke en sosial tilhørighet og identitet. 

Radikal humanisme er et begrep Ruud benytter når han fremsetter behovet for musikkundervisning som understøtter elevmassens stadig tiltagende kompleksitet i kulturell bakgrunn og individuell identitet, mens den på samme tid sikrer økt aksept og kunnskap om samme kompleksitet.

Aktiverende former for musikkundervisning innehar store muligheter for å “tilføre de unge midler til å styrke, utvikle og uttrykke sin identitet”, skriver Ruud i boken Musikken – vårt nye rusmiddel (1983). Musikken er vår sterkeste arena og verktøykasse for identitetsarbeid fordi den stimulerer til både intellektuelle og emosjonelle prosesser og forbinder disse sidene av oss. (Varkøy 2015, s. 94)

Dette sporet er den danske pedagogen og psykologen Sten Clod Poulsen også opptatt av. Etter hans syn er formålet med både skolegang og barneoppdragelse å forme et helhetlig og allsidig menneske. Musikkens vesen innehar mange forskjellige, meningslag, for samfunnet og individet. Det kan ha emosjonell virkning på oss og dermed fungere terapeutisk, både i formell og uformell forstand. Musikken tilbyr ofte en pause fra hverdagen, og kan således gi oss en midlertidig, men sårt tiltrengt flukt fra realitetene. Den kan også manipulere oss, ved å dekke til eller “sminke” de negative sidene ved livet. Den kan også ha en speilende funksjon for strømninger som er i ferd med å entre bevissthetsstrømmen vår, men som ikke enda er virkeliggjort i samfunnet. Musikken er altså virksom både for fellesskapet og for enkeltmennesket, og er relatert til både emosjonene, drømmeverdenen vår, og våre reflekterende og tenkende sider. (Varkøy 2015, s. 95)

Oppøvingen av evnen til kunstnerisk uttrykk er en av betingelsene for utviklingen av et allsidig menneske, hevder Poulsen. Denne kompetansen er viktig for å kunne sette ord på og kommunisere nyansene i vårt eget indre og gjør oss også mer sensitive for andre mennesker. For å unngå nok en ensidig personlighetskultur, påpeker han viktigheten av å inkludere det intellektuelle med det musiske. Emosjonell modning forutsetter et samspill mellom menneskets tenkende og følende sider. Musikken står i en særstilling fordi den gir rom for både følelsesmessige erfaringer og refleksjon. Dette igjen gir grobunn for et rikere begrepsapparat, som i tur kan brukes for å bearbeide og forstå nye musikalsk-emosjonelle opplevelser. (Varkøy 2015, s. 96)

For å kunne arbeide i dybden med prosessene Aristoteles, Ruud og Poulsen skisserer, der det musiske sees som plattform for den generelle utviklingen av hele mennesket, er det viktig å undersøke hvorvidt musikken kan speile hele oss.

Musikken som speil for hele mennesket

Gjennom sin behandling av musikk som en multifasettert verden av meningslag, har Frede V. Nielsen (1942-2013) i anseelig grad beriket det musikkpedagogisk-filosofiske feltet. Han fremsetter at musikkundervisningens sentrale oppdrag er å “forhandle” mellom musikkens myriader av meningslag og det erfarende subjektets korresponderende bevissthetslag. Musikk tilbyr et stort spektrum av opplevelsesmuligheter, inklusive både akustiske, strukturelle, kroppslig-motoriske, spenningsrelaterte, emosjonelle, samt åndelig/eksistensielle lag. Samtlige av musikkens aspekter tilsvarer speilende aspekter i menneskers persepsjon. Musikkens meningslag eksisterer dermed kun som potensial – som mulige erfaringsrom som venter på å bli virkeliggjort av et sansende subjekt. (Varkøy 2015, s. 92)

For at undervisningen skal kunne omfavne alle disse aspektene av musikken, er det essensielt at pedagogen har reflektert og opparbeidet seg opplevelseserfaring med samtlige av dem. Det er særlig relasjonen mellom musikkens eksistensielle aspekter og samsvarende aspekter av menneskets bevissthet, Frede retter oppmerksomheten vår mot. Hans inntrykk er at dette dypeste feltet av meningsformidlingen ofte forsømmes til fordel for musikkens ytre sider. Musikken som objekt er naturligvis tilforlatelig enkelt kun å behandle fra et teknisk-teoretisk perspektiv. Man kan som musikklærer boltre seg i musikkhistorisk kontekst, instrumentering og stemmeføring, tonearter, skalaer og taktarter, bueteknikk, legato og pizzicato. Men det er kanskje i sine eksistensielle meningslag og samsvarende persepsjonslag i mennesket, at musikken kan yte oss størst både lykke og mening (Varkøy 2015, s. 93).

En av de viktigste verdiene i et lykkelig og meningsfullt menneskeliv er nettopp å ha rike relasjoner til de rundt en. Christopher Small er en musikkpedagog, komponist og musikkforsker fra New Zealand som hevder at musikk kan bidra til at mennesker innser hva slags relasjoner de dypest sett drømmer om. 

Musikk hjelper oss å bygge bedre relasjoner

Small bruker verbifisering for å illustrere tanker. Smalls “musicking” betyr å ta del i en musikkopptreden, enten som utøver, som lytter, ved å øve, ved å komponere eller ved å danse (Angelo & Sæther, 2017).

Small (1999) forklarer at begrepet peker på musikkens aktive og deltagende natur, musikalsk handling sees på som et kollektivt fellesskap. “Musicking” medfører også en utforskning av vårt indre og ytre miljø samt å lære å leve i og med dem. Vi blir gjennom musicking kjent med våre idealrelasjoner og får anledning til å bringe disse til liv, så lenge musikken varer. Disse relasjonene handler om både individet selv, mellommenneskelig og om individet i verden. Verden er grunnleggende relasjonell, og musicking er en alternativ måte både å forstå og virkeliggjøre verden på, enn den rent materialistiske. 

Kulset (2021) forklarer at begrepet har videre og dypere betydning enn “å musisere”. Small hevder at snarere enn i musikken i og for seg, er meningen i musikalsk aktivitet å finne i forholdene mellom mennesker. Disse mellommenneskelige relasjonene omfavner alle som har befatning med musikkfellesskapet. Ikke bare de utøvende musikere, publikum og lyd- og lysfolk, men også billettselgere, konsertarrangører, allsang i festlige lag samt forholdet mellom nyfødte og mødre.

Kulset (2021) skriver også om at alt det vi mennesker gjør, sier og tenker er motivert av ett mål, nemlig relasjonsbygging og i endelig forstand bygging av idealrelasjoner. Hvorvidt det gjelder mellom enkeltindivider, mellom grupper eller i vårt forhold til verden er dette en dyp og grunnleggende menneskelig drift, mener Small.

Musicking kan forme relasjoner som illustrerer for oss, og tillater oss å utforske hva vi dypest sett higer etter i våre hverdagslige relasjoner og i vårt forhold til verden som sådan. 

Musikk og helse

På bakgrunn av sin kompetanse som musikkterapeut fremholder Ruud musikkundervisningens helsefremmende effekter. Inkluderende fellesskap, improvisasjon, samspill og personlig utvikling, byggesteiner vi ofte finner i god musikkpedagogikk har alle sammen potensial for å gjøre oss friskere, både fysiologisk og mentalt.

Psykologene Mona Lisa Chanda og Daniel J. Levitin ved the McGill University of Montreal la 400 tidligere publiserte studier til grunn da de skrev metaforsknings-rapporten The Neurochemistry of Music. Musikkens påvirkning på stress og angst er området med de mest håndfaste resultatene. 

Musikk som dirigent for orkesteret av den menneskelige organismen

Veldig forenklet er stress kroppens måte å kompensere for ubalanse. I situasjoner forbundet med fare (både helsemessig og mental) tar det senteret i hjernen som heter Amygdala, kontroll og initierer en rekke prosesser for å overkomme den opplevde trusselen. Begrepet stress peker på en rekke relativt radikale fysiologiske og mentale reaksjoner som samhandler for å få kroppen i beredskapsmodus. Hjertet og lungene samarbeider for å øke tilførsel av både blod og oksygen, samtidig som kroppsfunksjoner som er irrelevante under “fight or flight”- modus, blir nedprioritert. I korte perioder kan dette systemet i kroppen være livsviktig, men der disse mekanismene i kroppen blir vedvarende snarere enn et unntak, kan de langsiktige skadevirkningene bli svært alvorlige (Øberg 2013; Chanda & Levitin 2013).

Forskningen Chanda og Levitin har samlet avslører at å høre på saktegående og rolige musikkstykker demper pasientenes smerte, angst og stress under blant annet større medisinske inngrep og tannlegebehandling. Lignende virkning kan også påvises hos friske individer.

Senkning av hjerterytme, åndedrett og blodtrykk samt smertedemping er altså mulig å oppnå ved å lytte til fredelig musikk. Dermed kan musikk i noen tilfeller også ta plassen til smertelindrende og angstdempende medikamenter. Der benzodiazepin for eksempel er et effektivt legemiddel for reduksjon av angst og uro, er det vanedannende og innebærer sterke bivirkninger. Det samme kan sies om mange smertestillende medikamenter. Nytteverdiene musikk har for helse er imidlertid ikke bare forbundet med sykdom, men også med heving av livskvalitet og velvære for friske mennesker (Øberg 2013; Chanda & Levitin 2013).

Belønningssystemet

Når mennesker lytter til musikk de er glad i, aktiveres ofte sterke, frydefulle emosjoner. Følelser av behag og lykke er relatert til kroppens belønningssystem, og dets produksjon av hormoner som dopamin og serotonin. Det samme systemet er virksomt på tilsvarende måte i forbindelse med sex, mat og rusmidler. Men der bruk av mat som kilde til lykke kan føre til overvekt og fedmerelaterte helseproblemer, har sex som belønningsmiddel potensielt også en rekke uønskede konsekvenser, mens rusmidler ofte medfører fysisk og psykisk avhengighet, samt fare for liv og helse. Musikk som kilde til fryd, eufori og dypere mening individuelt eller i fellesskap, innebærer på sin side ingen av disse faremomentene.

Musikalske fellesskap forlenger livet

Tre av undersøkelsene i metastudien forsket på en musikkaktivitet der medlemmene kan uttrykke og hengi seg til estetisk kreativitet, selv uten øving eller annen musikalsk forberedelse, nemlig trommesirkler. Forskningsresultatene avdekket blant annet at trommesirkelene styrket immunforsvaret til deltakerne.

Korsang var gjenstand for tre andre studier som alle demonstrerte en anseelig akselerasjon i kroppens produksjon av antistoffet, Immunoglobulin A. (Kreutz 2014, s. 51) 

Forskningen understøtter dermed at det å ta del i sosiale, musikalske fellesskap ikke bare kan være berikende og meningsfullt, men at det kan gi klinisk målbar bedret helse (Øberg 2013; Chanda & Levitin 2013).

Oppsummerende betraktninger

Gjennom både historiske tenkere, pedagoger og psykologer fra vår tid og fra en rekke norske og internasjonale forskningsrapporter er det tydelig at musikk gjør mennesker godt både fysisk, mentalt og åndelig, det styrker barn og ungdoms faglige og emosjonelle intelligens, det gir økt livskvalitet og verdighet for eldre og generelt styrker det fellesskap og samholdet, tilhørigheten og fremtidstroen i befolkningen. Med tanke på rent humanistiske verdier bør man kunne si at dette er legitimering nok. Det kan imidlertid også være nødvendig å legitimere musikkens plass økonomisk. Dette for å forstå at selv i en ren kost-nytte beregning, gir et sterkt musikkliv, både utøvende og pedagogisk, positiv bunnlinje for samfunnet. Her noen eksempler basert på forskningsrapportene nevnt i innledningen til artikkelen. 

Én fange i et norsk fengsel kostet i 2017, 2700 kroner pr døgn eller ca 1 million kroner i året (VG; NTB 2017). Når det er bevist at bandvirksomhet blant ungdomskriminelle senker sjansen for at de begår nye lovbrudd (Daykin, N., de Viggiani, N., Pilkington, P., & Moriarty, Y. 2012, s. 207), bør svaret til politikere være enkelt; bevilg penger til bandprosjekter for ungdomskriminelle.

Illegale rusmidler koster Norge ca 35 milliarder til sammen årlig (Buggeland 2021). Tilknytning og tilhørighet til sine medmennesker og samfunnet som sådan er velkjent som en av de viktige motvirkende faktorene mot narkotikamisbruk. Musikk er et legalt “rusmiddel” som ikke bare aktiverer mange av de samme belønningsmekanismene som narkotika, (Øberg 2013; Chanda & Levitin 2013), men som samtidig binder mennesker tettere sammen og som knytter dem til samfunnet (Varkøy 2015, s. 94).

Utgiftene til uføretrygd i 2023 anslås av regjeringen å være 118 milliarder kroner (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2022), Over 366 000 nordmenn fikk uføretrygd i 2022, en økning på 1,9 prosent fra 2021. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer nevnes å være de vanligste årsakene (Gjensidige 2023). Musikalsk virksomhet som for eksempel korsang og trommespill har betydelig positiv innvirkning på den psykiske helsen (Kreutz, 2014, s.54), (Levitin 2011, s. 186). I tillegg fungerer musikk både forebyggende og lindrende på mange sykdommer og smertebilder (Øberg 2013; Chanda & Levitin 2013).

Avsluttende personlig standpunkt

Musikk som samlende og fredsgivende virksomhet

Musikk virker positivt på kroppen, sinnet, psyken og på samholdet. Det sparer sågar samfunnet for penger. Musikk hjelper oss å utvikle oss og modnes, både intellektuelt og emosjonelt. Musikalske opplevelser lar mennesket bedre forstå og virkeliggjøre sine dypeste drømmer om hvem de ønsker å være og hva slags relasjoner de innerst inne vil ha til andre. Musikken kan få oss til å erkjenne og forme de eksistensielle sider av tilværelsen.

Kanskje kan man spore en rød tråd her, og tolke forskningsresultatene som indikatorer på musikkens overordnede rolle i samfunnet, at den bygger ned veggene mellom oss. At den vekker til live strengene i oss som klinger av fellesskap og “menneskeklan”. At det musikalske fellesskapet gjør at sinnene kan vibrere mer i harmoni med hverandre, at mennesker kan begynne å innse at vi dypest sett er ganske like hverandre og at forskjellene mellom oss ikke er i konflikt, men nettopp utgjør verdens rikdom av ubegrensede muligheter og variasjoner. At felles musikkopplevelser bærer i seg en mulighet; at en erkjennelse kan vokse seg fram: At vi er én familie, vi levende vesener, og rommet mellom oss ikke er noe som skiller oss ad, men som binder oss sammen.

Kilder

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. “Økte Kostnader På 40 Milliarder.” Regjeringen.no, 6 Oct. 2022, www.regjeringen.no/no/aktuelt/budsjett-pengene-i-folketrygden/id2930068/#:~:text=Totalt%20ansl%C3%A5s%20utgiftene%20til%20uf%C3%B8retrygd.

Bergmo, T., Paszkiewicz Z. (2012, August 15). Sang hjelper demente. NRK. https://www.nrk.no/kultur/sang-hjelper-demente-1.8281585

Daykin, N., de Viggiani, N., Pilkington, P., & Moriarty, Y. (2012). Music making for health, well-being and behaviour change in youth justice settings: a systematic review. Health Promotion International, 28(2), 197–210. https://doi.org/10.1093/heapro/das005

Det Norske Akademis Ordbok. Naob.no, naob.no/ordbok/arete. Hentet 15 Dec. 2023.

Ferrari, G. R. F. (2019). Aristotle on Musical Catharsis and the Pleasure of a Good Story. Phronesis, 64, 117–171. https://www.jstor.org/stable/26675263?seq=30

Fredheim Storvik, Line (2016). “Musikk Gir Mestring.” Utdanningsforskning.no, 16 Dec. 2016, utdanningsforskning.no/artikler/2016/musikk-gir-mestring/.

Gisle Fuhr: Relasjonelle perspektiver på musikkterapi med ungdom i…. NMH. Hentet December 14, 2023, from https://nmh.no/forskning/prosjekter/gisle-fuhr-fullfort-phd

Gjensidige (2023) De vanligste årsakene til uførhet. (n.d.). Gjensidige.no/Godtforberedt. Hentet December 14, 2023, from https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/de-vanligste-arsakene-til-uforhet

Gunter Kreutz. (2014, November). Music & Medicine | 2014 | Volume 6 | Issue 2 | Pages 51 – 60 Kreutz | Singing and Social Bonding Introduction. ResearchGate; unknown. https://www.researchgate.net/publication/267632743_Music_Medicine_2014_Volume_6_Issue_2_Pages_51_-_60_Kreutz_Singing_and_Social_Bonding_Introduction

Sven Arne Buggeland (2021). Illegale rusmidler koster Norge milliarder: – 

Forebygging sparer lidelse. (2021, February 9). www.vg.no. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wev7jA/illegale-rusmidler-koster-norge-milliarder-forebygging-sparer-lidelse

Imsen, G. (2020). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 6. utgave Universitetsforlaget 

Kulset, N. B. (2021, November 8). musicking. Store Norske Leksikon. https://snl.no/musicking

Levitin, D. J. (2011). This Is Your Brain On Music: Understanding a Human Obsession. In Perlego. Atlantic Books. https://www.perlego.com/book/117532/this-is-your-brain-on-music-understanding-a-human-obsession

Myrseth, Bacheloroppgave, et al. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Det Humanistiske Fakultet Institutt for Musikk Musikkens Politiske Funksjon Hos Platon Og Aristoteles. 2019.

NTB. “Norske Fanger Er Blant Europas Dyreste.” www.vg.no, 2 Apr. 2019, www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0npzpg/norske-fanger-er-blant-europas-dyreste.

Small, Christopher (1999) Musicking — the meanings of performing and listening. A lecture, Music Education Research, 1:1, 9-22, DOI: 10.1080/14613808.2013.859661

Varkøy, Ø. (2015). Hvorfor musikk? : en musikkpedagogisk idéhistorie (3. utg. ed.). Gyldendal akademisk.

Øberg, S. P. (2013, April 8). Musikk virker mot angst. www.forskning.no. https://www.forskning.no/angst-musikk/musikk-virker-mot-angst/641139

Illustrasjoner

Tegnet eller kuratert av Martin Farstad Borg (2023)